Anne Marthe Dyvi

I arbeidet med kunst er formene og fargene, lyset og skyggene, alfabetet. Med uendelige kombinasjonsmuligheter. Det slutter aldri å handle om svart og hvitt, om firkantet og rund.

Det er historien om kulturen, og historien om naturen. Alltid. De små historiene er alltid refleksjoner av de store. Det er om vår relasjon til kunsten og naturen. Når bladene løsner fra trærne om høsten, vet jeg at jeg skal dø. Når kullstøvet ligger stille og plassert i sitt avgrensede felt i kunstinstitusjonen, vet jeg at det ikke vil vare. At alt er i bevegelse, selv om det tilsynelatende er stille. At krigene aldri tar slutt. De bare flytter på seg. Verden er et gulvteppe med hauger med dritt som flyttes rundt mellom Gaza, Afganistan, Irak, Kongo, Haiti.

Vannmengden på jorden er konstant, den bare skifter form. Vann, damp, vann, is. Tragedien flyter rundt på samme vis. Krig, sult, død, vold. Det er ikke til å holde ut. Likevel holder vi det ut. Holder det utenfor vårt eget rektangel. Min stue er fri for krig, vold og overgrep. Men konfliktene er der. I konstant bevegelse, som sorte skyer driver de rundt. Er de der fordi verden er som den er? Når alt henger sammen med alt, er ingen unntatt.
Kartet er ikke territoriet sa den polsk-amerikanske filosofen og vitenskapsmannen Alfred Korzybski. Men en representasjon av territoriet. Men er det ikke en vel så adekvat påstand å si det motsatte: kartet er territoriet? Bildet er gjenstanden. Planen er handlingen. Det er krig. Det er ikke fred. Det kan bli fred fordi det er krig.

Tavlen er mulighetenes rektangel. Der tegnes det som skal læres, og der skrives det som skal gjøres. Så vaskes det vekk igjen.

annemarthesin@hotmail.com
http://annemarthe.wordpress.com
http://www.ytter.no

Tilbake til oversikten over studentarbeider